Planprogram med VPOR
Bjerke Travbane er i dag del av et større område (som omfatter blant annet Løren og Økern) som er underlagt krav om felles planlegging, jf. gjeldende arealdel for kommuneplanen (KPA) § 17.1. Et slikt krav innebærer at det må skje en helhetlig planlegging av området før tiltak kan iverksettes. Derimot kan et slikt krav til felles planlegging oppfylles ved utarbeidelse av Planprogram med VPOR.
I forordet til Planprogram med veiledende plan for offentlig rom (VPOR), datert 29.09.2020, står følgende:
«Planprogram med veiledende plan for offentlig rom (VPOR) for Bjerke er en oppfølging av Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 og samfunnsdelen i Kommuneplan 2018 som begge angir Bjerke som utviklingsområde med krav om felles planlegging. (…) Normalt er Planprogram med VPOR et planarbeid som utføres av Plan- og bygningsetaten. I dette tilfellet har planprosessen vært gjennomført og drevet av Bjerke Travbane Eiendom, som områdets største grunneier, i tett dialog med Plan- og bygningsetaten. Selvaag Bolig AS har også hatt en aktiv rolle.»
Bjerke Travbane Eiendom hadde planfaglige rådgivere i innledende fase av VPOR-arbeidet (2016–2021). Kommunen stilte med etatens planfaglige ressurser, og Selvaag Bolig – som kontraktspart for boligutviklingen – hadde sine. Det har altså vært et samarbeid for å lage denne planen.
Premisset for planarbeidet er tydelig: Boligutviklingen rundt Bjerke skal tilpasses travet – ikke omvendt. Kort fortalt: Travdrift først. Boligutvikling deretter.
Dersom indre bane hadde hatt et annet program – eksempelvis til boligformål – ville Bjerke nord og Bjerke syd blitt planlagt annerledes. Da ville man lagt opp til en mer helhetlig byutforming som bandt området bedre sammen.
Nærmere forklart:
Om VPOR-prosessen
Bjerke Travbane Eiendom har vært delaktige i Planprogram med VPOR, nettopp for å sikre travets interesser når den nye byutviklingen kommer tettere på.
Det er vanlig praksis i slike planprosesser at berørte parter – grunneiere og utviklere – medvirker i planarbeidet. Formålet er nettopp å sikre forutsigbarhet i utviklingen av et område. Som det fremgår av forordet til tidligere etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, er planprogrammet utarbeidet i tett dialog og i samarbeid mellom Plan og Bygningsetaten, Bjerke Travbane Eiendom og Selvaag Bolig.
Kartet viser følgende programmering innenfor de ulike delfeltene:
Områdene T1 og N7 er regulert til trav / næring / offentlig tjenesteyting / idrett – herunder kontor, hotell og bevertning. IKKE bolig.
Inntil T1 i sør ligger hesteringen, regulert til travformål.
For området T2 – avsatt til fremtidig nedskrittingsbane – åpner planen for travformål og / eller bolig.
Den fremtidig nedskrittingsbane kan altså i fremtiden reguleres til bolig dersom travsporten ikke lenger trenger den.
Bjerke Travbane Eiendom planlegger for seg og sine funksjoner som tilrettelagt parkering for hestebiler, stallkafé, veterinærkontroll, gjestestaller og driftsfunksjoner på sydsiden av banen.
Travet skal bestå på Bjerke. Da må også infrastrukturen rundt fungere.
Bystyrevedtaket fra 12. desember 2021 godkjenner at byutviklingen rundt Bjerke kan igangsettes, men at boligutviklingen skal tilpasses travet.
Det er Det Norske Travselskap som har besluttet at travet skal bestå på Bjerke. Når bystyret vedtar planene, legger de dette til grunn. Det ble sendt ut en pressemelding fra Det Norske Travselskap 25. september 2025 om at travet skal bestå på Bjerke i uoverskuelig fremtid, og minimum 10 år. (Vi må ta høyde for at nye internasjonale krav for løpsarenaer kan endre seg, så arealet vi har tilgjengelig må anpasses dette. Er det ikke rom for utvidelser eller endring, har jo ikke banen lenger den standarden som kreves.)
Det innebærer en rekke særhensyn som en ordinær byutvikling ikke ville planlagt for – og som derfor gir en helt annen utforming av området. Eksempel på dette er avgrensningen inn mot banen. Gjerdet avgrenser løpsarenaen. Det kan ligne litt på en planovergang for jernbane. Mao en synlig barriere som ikke kan krysses
I et brev fra november 2025 skriver Plan- og bygningsetaten i et brev til BTE
«… det er behov for avklaringer av forhold på områdenivå som legges til grunn for planforslaget. Det gjelder særlig forhold som videre travvirksomhet og oppgradering/etablering av infrastruktur, som begge er premisser for utvikling av Bjerke.»
Kommunen legger altså selv videreføring av travet til grunn for planarbeidet.
Saken ut på høring ( offentlig ettersyn)
Bjerke nord ( Torgbyen) og Bjerke syd ( Parkbyen) er innsendt Plan og Bygningsetaten 6.juni og 31.12.2025. det er komplekse plansaker, så Plan og Bygg bruker tiden sin for å sikre at alle gjensidigheter mellom planene er avklart. Eks. Når publikumsparkeringsplassen i nord blir byggeplass. Hvor skal da ny parkeringsplass ligge, og hvordan er tilkomstveien hit tenkt løst.
Hvilke fasiliteter på felt N7 ( Hovedtribunen, Hestesportens Hus mm) som skal videreføres og hvilke som skal flyttes, rives og eller revitaliseres er en del av detaljreguleringsprosessen som nå pågår, og besluttes i samråd med Byantikvar, Plan bygningsetaten og til slutt Bystyret.
Før eventuelle investeringsbeslutninger tas om tribuneanlegget eksmpelvis, vil det bli gjort grundige analyser og vurderinger som skal forelegges styret i Det Norske Travselskap slik at de kan ta en grundig og veloverveid beslutning.
Avslutningsvis
Bjerke Travbane Eiendom har én hovedoppgave: og det er å sikre verdiene i eiendommen gjennom en trygg og kompetent utviklingsprosess. Kartlegge tomteverdier og forstå hele eierskapet sakskomplekset og eliminere alle risikomomenter som ligger der.
Vi skal kartlegge hvilke funksjoner som må bestå for at Bjerke skal fungere som en racingarena når ny boligutvikling kommer tettere på. Deretter skal vi optimalisere bruken av bygg og anlegg slik at travsporten får en stabil og forutsigbar inntektsstrøm i fremtiden.
Overskuddslikviditet kan plasseres i trygge fond eller tilsvarende investeringer slik at avkastningen kommer travsporten til gode.
Dersom grunnlaget i bystyrevedtaket faller, altså travet med alle sine komplekse komponenter, så endrer også premisset seg for hvordan øvrig bebyggelse rundt skal forholde seg til indre bane sine 180 åpne mål. Det er da overveiende sannsynlig at Plan – og Bygningsetaten vil henvende seg til Byrådet og beordret full stans i planene og vise til Plan – og Bygningsloven § 11-8 og KPA § 17.1 « Krav om helhetlig planlegging».
Vi skal ikke lenger vekk enn ned til Økern for å se en sammenlignbar planprosess. Det tok 18 år å få godkjent regulering av Økern Sentrum fordi eierne ombestemte seg underveis i planprosessen med å endre forutsetningene.
BTE holder stø kurs i planprosessen. Vi jobber på et mandat fra styret i Det Norske Travselskap og gleder oss til alt som ligger foran oss av vekst og utvikling og en ny storhetstid for travet i landets hovedstad.
Kathrine Nyhus
Daglig leder, Bjerke Travbane Eiendom